Sterilisering av tisper
sterilisering av tisper
Når kan tisper steriliseres?
I Norge er det fortsatt slik at rutinemessig kirurgisk kastrasjon av tisper ikke er i tråd med Dyrevernloven. For at kirurgisk kastrering skal være akseptabelt, må det foreligge en medisinsk indikasjon («en forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse»), eller det må være «en velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene».
Skal vi holde oss til lovverket er det derfor viktig at det i hvert tilfelle, der en kirurgisk kastrering foretas, er journalført en konsultasjon mellom hundeeieren og veterinæren, der det fremkommer hvilken indikasjon som ligger til grunn. I tillegg skal journalen vise til at fordeler og ulemper ved inngrepet er diskutert i forkant av beslutningen om kastrering.
Det er flere medisinske indikasjoner for kastrering av tispe. Livmorbetennelse, diabetes, epilepsi, cyster på eggstokkene er noen. Av og til kan hormonsvingninger i forbindelse med løpetiden føre til en oppblussing av hudsykdom, eller gi adferdsendringer som eier opplever som problematisk i visse situasjoner. Noen har innbilte drektigheter som kan være forbundet med problemer i juret, så vel som nedstemthet utover det som kan regnes som normalt. Risikoen for svulster i juret er større hos intakte tisper enn hos kastrerte (dersom de er kastrert tidlig). Kastrering kan gjøres kirurgisk (som er permanent) og medisinsk/kjemisk (som er midlertidig).
Hva er forskjellen mellom kastrering og sterilisering?
Ved kastrering fjernes hundens eggstokker, og vanligvis også livmor og eggledere. En kastrasjon medfører at hundens kjønnscelle- og hormonproduserende organ fjernes. Ved en sterilisering fjernes bare egglederne, livmor og eggstokker blir igjen. En sterilisering påvirker ikke hundens hormonproduksjon, den hindrer bare eggceller i å nå livmoren. Sterilisering utføres i liten grad på dyr, men i mange tilfeller sier vi sterilisering for tisper og kastrering for hannhunder da det er uttrykkene de fleste er vant med.
Når bør tispen kastreres?
Kastrering bør utføres mellom to løpetider, i hvileperioden (anøstrus), for å redusere risikoen for komplikasjoner etter operasjon. Kastrering i løpetiden eller ved innbilt drektighet bør unngås. Dette gjelder ikke hvis operasjonen utføres på grunn av sykdomstilstander som feks livmorbetennelse, som i mange tilfeller opptrer i same periode etter løpetid som noen tisper har innbilt drektighet.
Operasjon
Operasjonen utføres i full narkose, og smertebehandling gis i forbindelse med, og etter, operasjonen. Når hunden er bedøvet, barberes buken, for siden å vaskes og desinfiseres. Huden blir sterilt avdekket for å unngå infeksjoner.
Det finnes to metoder for kastrering av tisper; Ovarieektomi – fjerning av eggstokker, og ovariehysterektomi – fjerning av eggstokker og livmor.
Ovariehysterektomi
Under operasjonen fjernes tispens ovarier og livmor via et snitt i bukveggen. Etter avsluttet operasjon sys bukveggen igjen i flere lag. På samme måte som ved ovarieektomi vil hormonproduksjonen forsvinne, og dermed også løpetiden.
Etterbehandling etter kastrasjon
Operasjonssåret bør ikke utsettes for unødvendig belastning. I løpet av de første dagene etter operasjonen bør lengre turer, lek med andre hunder og hopping unngås. Det er anbefalt at hunden luftes i bånd til stingene er tatt, og hunden har vært hos veterinær til etterkontroll.
For å unngå at hunden slikker eller biter på stingene, bør halskrage brukes. De fleste hunder aksepterer dette relativt raskt, og etter kort tilvenning kan de fleste både spise og drikke med denne på. Alternativt kan man bruke en body tilpasset hund, hvis hunden lar body’en (og stingene) være i fred.
Såret blir sydd med sting som tas etter 10–12 dager
Hunden kan som regel spise og drikke ganske raskt etter operasjonen. Det er vanlig å få med seg resept på smertestillende, som gis i angitt periode etter operasjonen.
Uønskete effekter ved kastrasjon av tispe
Overvekt
Kjønnshormonene bidrar til regulering av hundens appetitt og energiomsetning. De demper sultfølelsen hos de som ikke er kastrert, samtidig som stoffskiftet indirekte stimuleres. Etter kastreringen opphører kjønnshormonenens påvirkning, og det resulterer oftest i en øket appetitt samtidig som energibehovet har blitt redusert. Konsekvensen blir ofte overvekt.
Dersom en hund øker i vekt, øker risikoen for mange følgesykdommer som diabetes, hjerte- og sirkulasjonsproblemer, leddsykdommer, kortere levetid, redusert utholdenhet, dårligere toleranse overfor varme og den vil kunne ha forøkt narkoserisiko.
Det pleier ikke å være noe problem å unngå overvekt etter kastrering. To faktorer spiller en avgjørende rolle; Mosjon og skifte eller reduksjon av fôr. Allerede med en gang etter operasjon skal en nøye kontrollere og korrigere fôrinntaket, før det skjer en vektøkning
Forandret pelskvalitet
Kastrering kan også innebære pelsforandringer. Middels lange og langhårige raser med underull kan noen ganger få ganske stor tilvekst av underullen.
Urininkontinens
Kastrering kan innebære en risiko for urininkontinens, det vil si at tispen lekker urin ubevisst, spesielt kan dette forkomme ved hvile. Inkontinens skyldes at urinrørets lukkemuskler ikke klarer å holde tett. Man tror at mangelen på østrogen etter kastreringen er en av årsakene til dette.
Urininkontinens kan inntreffe fra 10 måneder til flere år etter kastrering. Det finnes studier som tilsier at ca 10% av kastrerte tisper får slike problemer. Det er som regel relativt enkelt å behandle denne typen inkontinens, men ofte må behandling pågå over lang tid, noen ganger hele livet.